Back on track


Jeg har brukt litt tid nå, tenkt frem og tilbake på bloggen. Skal, skal ikke? Mye tanker rundt bloggen som har gjort meg redd for å skrive ett ord. Har tenkt mye fram og tilbake på hva jeg vil bloggen skal handle om, og har kommet fram til at jeg kommer til å fortsette å skrive åpent om tanker rundt det å være psykisk syk og andre ting som faller meg inn.

Random bilde jeg tok her om dagen bare for å gjøre innlegget litt mindre kjedelig...heh





Tenke


Jeg trenger litt tid til meg selv, til å tenke og finne ut av ting...Derfor legger jeg opp bloggen i ubestemt tid. Takk for alle som har fulgt meg så lenge♥


Room tour- video


Ja så her kommer en liten film av rommet mitt, kunne nok lagd den bedre men jaja... Husk å sette på hd for full kvalitet:) 

Lagde ett inlegg om rommet mitt tidligere som dere finner HER, men har fått inn en del nye ting og endret mye smått så er litt anderledes nå..


Bloggen gjør meg sterkere


Først og fremst tusen takk til deg som tar seg tid til å lese bloggen min! Nærmere 500 lesere hadde jeg i går, 500 unike lesere. Syns det er utrolig hyggelig at folk setter pris på bloggen min!

Men nå som det var sagt vil jeg skrive litt om hva bloggen er for meg. Jeg har blogget i ca 3 år tror jeg. Ikke for å få lesere, men for å ha ett sted å sette tanker, følelser og opplevelser. Rett og slett ett sted for minner. I løpet av årene har ting gått mye opp og ned, jeg har hatt det vanskelig lenge uten å la folk vite det og nå som jeg har valgt å være ærlig om ting er det selvfølgelig mange reaksjoner. Særlig de rundt meg som kjenner meg godt eller ikke så godt har nok fått ett lite sjokk av å lese det, så unskyld om noen har blitt redde eller bekymret for meg...Det er ikke intensjonen min å skremme noen.

I mange år har jeg vært redd for å være meg selv 100% men etter de siste dagene der jeg har åpnet meg opp på bloggen har jeg følt meg lett. Jeg har følt meg i bedre humør enn jeg har gjort på lenge. Jeg er ikke redd for å gå ut alene lenger. Jeg har lenge latt bloggen stå på vent, redd for å skrive noe som kunne avsløre problemene mine. Redd for at folk skulle tro jeg var gal. Men nå slipper jeg være redd lenger, nå er det gjort. Folk kan si hva de vil si og mene hva de vil mene, men jeg er ikke redd lenger og det er en herlig følelse.





Det er ikke galt å være psykisk syk


Jeg er 17 år og sliter med depresjoner og angst. Før var jeg redd for hva andre skulle mene eller si om de fikk vite det, jeg følte meg mindre verdt og var redd for å ikke bli godtatt. Redselen for å bli sett på som en gal freak har vært utrolig stor. Jeg var så redd for hva andre skulle tro om meg at jeg selv startet å tro stygge ting om meg selv. Tilsutt endte jeg opp med å fortelle det til mine nærmeste, enkelte taklet det bra men mange trodde meg ikke. De trodde jeg gjorde meg til for å få oppmerksomhet. Hvorfor skal man gjøre seg til med noe sånt? Jeg har liten tro på at noen av de som faktisk er psykisk syke vil være sånn. Vi har aldri bedt om det.

En god stund følte jeg meg veldig ensom. Meg og alle andre liksom. Selvom jeg har hatt venner som har støttet meg opp gjennom tunge tider følte jeg meg fortsatt alene, ingen forsto meg fordi ingen var i min situasjon. Eller kanskje noen var men ikke turte fortelle. Nå har jeg endelig insett at jeg ikke er alene, desverre er flere i min situasjon. 



For litt siden fikk jeg høre at jeg må være forsiktig med å skrive for mye om at jeg er psykisk syk på bloggen fordi det kan gå utover jobb søking senere. Folk vil jo ikke ansette tidligere syke personer som kan få ett tilbakefall så de ikke får gjort jobben. Er det virkelig sånn verden er i dag? Skal det liksom være galt å være eller ha vært psykisk syk? Som om vi kan noe for det? Svaret bør være NEI. Det er nei. Det er ikke noe galt i å være psykisk syk.

Jeg har ikke tenkt til å skjule hvem jeg er for omverdenen i redsel om å ikke bli godtatt. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan kalle meg selv frisk igjen. Da kan jeg stolt møte opp hos en abeidsgiver å si at jeg har vært psykisk syk, men at jeg ikke lot meg knekke. Jeg kan gå til folk som har gjort livet mitt surt og takke dem for å ha gjort meg sterkere. Akkurat nå føles ting tungt, men det kan ikke vare for evig.

Det er ikke galt å være psykisk syk, det er galt å prøve å være noe du ikke er...


Almost lover


Ett lite nytt selvportrett, hva syns dere?








Uten en mor


Jeg tror jeg gikk i 4. klasse da mamma startet å bli syk, men jeg var så liten den gangen at jeg ikke skjønte alvoret i alt. Brystkreft var diagnosen og selvom hun startet raskt på medisiner kunne hun like vel startet før. Ett år tidligere hadde hun nemmlig vært hos legen siden hun var bekymret, men da ble hun sendt hjem. Cellegiften hun måtte gå på fikk henne til å miste håret, og i tillegg måtte hun fjerne en av puppene sine. Jeg var med da hun skulle på stråling. Husker jeg fikk lov å tegne hjerter og blomster på mamma før strålingen startet. Så morsomt jeg syntes det var å se på lasershowet som gikk opp og ned over kroppen hennes. Jeg tror ikke jeg skjønte at disse laserene var ment for å knuse en sykdom som senere kom til å ta livet at moren min. 

Mamma virket så frisk hele tiden. Hun og jeg lagde sanger sammen og hun var med meg over alt og stilte opp for meg når det trengtes. Hver dag etter skolen var hun hjemme med ferdig lagd mat etter som hun var sykemeldt. Pannekakene hennes var de beste. Kunne spise de til jeg rullet fra matbordet. Vi dro på turer til syden der jeg husker hun var redd for å gjøre meg og broren min flau siden hun ikke hadde hår. Hun spurte om tillatelse til å gå uten parykk, og da hun gjorde det husker jeg jeg syntes utrolig synd på henne. Selvfølgelig skulle hun få gå uten parykk om hun ville det, hun var jo fortsatt moren min. Med eller uten hår var hun fortsatt den beste moren jeg noen gang kunne fått.



Etter som tiden gikk spredte kreften seg og mamma ble dårligere, det var først da jeg startet å merke at hun var syk. For plutselig mistet hun stemmen og i neste sekund kunne hun nesten ikke gå selv. Hun må ha vært så redd, men hun viste det aldri. Jeg tror jeg bare så henne gråte en gang. Jeg og broren min var alene hjemme med mamma da vi merket at hun lå på sofaen å gråt. Jeg husker jeg fulgte broren min inn på rommet hans før jeg gikk tilbake og prøvde å trøste mamma, desverre uten hell. Frustrasjonen var stor. Jeg ville så gjerne hjelpe, men jeg viste ikke hvordan. Redd ringte jeg til mormoren min som kom og fulgte mamma til sengs.

Tilslutt bodde mamma nesten på sykehuset, hun var utrolig tynn og måtte sitte i rullestol for å komme seg rundt etter som hun var så svak. Likevel, en uke før hun døde var hun med å så meg opptre og vinne årets stjerneskudd på jessheim med en sang hun og jeg hadde skrevet sammen. Bare en uke før hun døde, tenk så sterk hun var.

Jeg, pappa og lillebroren min hadde vært å besøkt mamma på sykehuset og jeg husker at vi satt i bilen på vei hjem. Himmelen var så utrolig fin, rosa og gul. Det var da jeg sa: Om mamma skal dø er dette en fin dag for henne å dø på. Senere den kvelden lå jeg i senga da pappa fikk en telefon. Etter det kom pappa å hentet meg og broren min, og vi satte oss ut på trappa bak huset. Han trengte egentlig ikke si noe, for jeg viste hva som skulle komme. Mamma var død. Vi satt en stund ute på trappa, det var stjerneklart og varmt i lufta. Visste dere at for hver person som dør så faller det en stjerne? spurte jeg pappa og boren min, og i neste sekund falt det en stjerne. 

Folk spørr meg hvordan det er å ha en mor som er død...Hva skal jeg svare? Jeg vet ikke hvordan det hadde vært om hun hadde vært i live, det eneste jeg vet er at jeg savner henne og at hun ikke fortjente å gå bort så tidlig som hun gjorde. Men uansett hvor hun er henn er hun og kommer for alltid til å være moren min...

 


Sol og varme


Uansett hvor koselig snø kan være er det ikke noe så deilig som litt sol. Merker jeg savner turer i skogen, stillheten og roen man føler når man er der. Jeg elsker skogen og skulle gjerne bodd nærmere en...

Desverre ser det ut som at vinteren skal holde på en stund til etter som snøen daler ned utenfor vinduet mitt.





Du finner meg


Om du er intresert i å følge meg andre steder finnes jeg på andre steder enn blogg.no:

 

Tumblr- http://idamyklebost.tumblr.com

Instagram- idamyklebost

500px- http://500px.com/idamyklebost

Facebook- https://www.facebook.com/rnumbloggno






Jeg er en typisk nordmann


I forrige inlegg skrev jeg om hvor bortskjemte vi er, hvertfall er mange av oss det...Blandt annet jeg. I dag etter skolen slappet jeg av litt før jeg og pappa lagde middag sammen. Etter middag dro vi en tur på senteret. I dag er første gangen på lenge der jeg faktisk har klart å slappe av litt mens jeg var der, og itillegg klarte jeg å sette meg ned på en cafe. Nå tenker vel folk at det ikke er noen big deal, men for en som sliter med angst er betyr det mye å klare sånne ting. Legger meg nok med ett smil på munnen i dag! Kjøpte litt på senteret i dag også når vi først var der så ja...her er det:

Genser og cardigan i beige fra gina tricot, kjøpte også en i svart. Får alltid bruk for sånne....

T-skjorte, shorts og topp fra bikbok

Singlet fra bikbok // Olajakke bikbok // Topp bikbok // Skjørt gina tricot


Veske fra H&M

Sminke H&M

Godis for mine søte små fra dyrebutikken.

Store kopper åhlens


Og tusen takk pappa for en hyggelig kveld med shopping og cafe


Lukk opp øynene folkens


Vi er i liten planet. En ussel liten planet full av hat og urett. Vi godtar ikke hverandre og nekter ofte for våre feil. Vi skal alltid være best. Selvom vi kanskje sier noe annet vil vi alle være bedre enn noen andre. Norge, lille Norge er så rikt er fullt av gjerrige mennesker. Vi drar på svensketurer bare for å spare litt penger og lasser opp mat som går rett i søppla fordi noen ikke liker det eller forsyner seg alt for mye. Hvorfor? Fordi vi kan. Ikke fordi det er nødvendig med tre ganger så mye kjøtt som man egentlig trenger å få i seg, men fordi vi har nok penger til å gjøre det. De med mye penger fyller opp skap etter skap med klær som aldri mister prislappen før de går i søppla. Nei...ikke alle normenn er sånn, og nei jeg kommer ikke til å si at jeg ikke er en typisk nordmann med skapene fulle. Men det betyr ikke at jeg ikke ønsker å forandre på ting, desverre er sånt vanskelig før man blir litt eldre enn det jeg er nå...

Det jeg egentlig vil fram til med dette er bare å minne deg på å sette pris på hver dag i dette vakre landet, sett pris på de rundt deg, sett pris på alt du har og alt du kommer til å få. Mange er ikke like heldige som deg.

Dagens lille visdomsord...




Nelly wants





Rosa penkjole 499.- HER // Svart festkjole 499.- HER



Svart og rosa festkjole/penkjole 499.- HER //  Enkel sort kjole med paljetter 399.- HER



nr 1 HER   //   nr 2 HER   //   nr 3 HER   //   nr 4 HER   //    nr 5 HER




nr 1 HER   //   nr 2 HER   //   nr 3 HER 


Mandag resten av dagen


Nå er jeg nettopp ferdig på skolen og er nesten redd for at jeg starter å bli forkjølet...Ørene og hodet verker og halsen føles håven. Man må elske den norske vinteren. Heldig vis kan jeg nyte resten av mandagen hjemme forran peisen og pcn. Mest sannsynlig kommer jeg nok til å prøve å finne på noe litt mere produktivt, men får se hvor langt jeg kommer med den tanken... 

Forresten, siden jeg har fått en del nye lesere tenkte jeg å spørre om det er noe dere vil jeg skal ha på bloggen? Blir veldig glad for tips så jeg ikke kjeder dere i hjel med snakk og bilder dere egentlig ikke bryr dere noen ting om...Hehe..





Lovely day


God morgen alle sammen, i dag er jeg på skolen fram til klokka 1. Skal også innom hjem skolen min en tur tror jeg for å fikse opp i macen min. Er bare tull med den nå så merker det trengs litt it hjelp, men selvom jeg gleder meg til å få ryddet opp i rotet merker jeg at jeg gruer meg litt til å dra dit. Men men, må man så må man...kan ikke utsette det mer.

Håper alle sammen får en strålende dag!





Ozo


Mitt lille herlige matvrak stilte (u)frivillig opp forran kameraet for noen dager siden før han krøp tilbake i sengs. Er så deilig at han har ca lik døgnrytme som meg så jeg klarer få litt søvn om natta. Da jeg først fikk han var han våken hver eneste natt og gnagde på stengene hele tiden, nå lar han meg være i fred på natta og gnager bare i stengene om han ser jeg er våken og vil komme ut å kose litt....Eller nei, han er utrolig lite kosen egentlig. Løper rundt som en gal i ballen sin. Men verdens søteste er han uansett...





Topplista Norge, jeg?


Meg på topplista i hele lille store Norge. Det trodde jeg aldri skulle skje...I går hadde jeg en ganske dårlig dag, men takket være alle dere lesere har dagen i dag startet utrolig bra! Såå tusen takk til alle dere som leste bloggen min i går!

Selvom jeg går hjemme prøver jeg å ha døgnrytme som om jeg skulle gått på skolen. Mer eller mindre hvertfall...Lar meg selv sove til halv ni før jeg står opp og fikser meg. Har hatt verdens mest kompliserte frokost i dag. Brødskive med nugatti. Vanlig vis pleier jeg å lage meg noe litt mer fancy, men i dag orket jeg ikke (lat). Nå skal jeg slappe av sammen med pus og tvn en liten stund før jeg kanskje lager en room tour fordi jeg ikke har så mye bedre å gjøre, sååå følg med.





♥Hva skal du i dag?


Jeg er en dårlig person


Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt over. Jeg har gjort ting jeg angrer på. Jeg har knust folks følelser. Ødelagt mennesker jeg bryr meg om. Hvorfor? Jeg takler ikke folk som er glad i meg, folk som får følelser for meg. Jeg blir redd. Jeg får panikk. Mens andre kanskje syns det er koselig å bli likt hater jeg følelsen av det fordi jeg aldri føler meg bra nok. Derfor sårer jeg folk bare for å bevise til andre at jeg er like fæl som jeg selv føler meg. Ingen skal få kaste bort tida si på meg. Jeg unner dem bedre.

Jeg har ikke alltid vært sånn. Men takket være visse mennesker er jeg ødelagt. Håper virkelig dere er glade nå som dere har ødelagt ikke bare mitt liv men manges. Si unskyld så mange ganger dere vil, skaden er skjedd. Jeg prøver å tilgi og glemme, men det er ikke så lett....Likevel lar jeg meg ikke knekke.







Lazy days


Åhh, selvom jeg så og si har helg 5 dager i uka merker jeg at det er noe spesielt med lørdager og søndager. Ligge i senga lenge og stå opp til ferdiglagd frokost som jeg har gjort denne helga er herlig! Desverre blir dagen i dag litt ødelagt fordi...jeg skal øvelseskjøre....Vet ikke hva det er med meg og bil, men av en eller annen grunn går vi ikke sammen. Men må man så må man, jeg har jo lyst på lappen etter hvert. Men først skal jeg slappe av ferdig i senga, eller kan vel nesten ikke bli ferdig med å slappe av men.



♥Hva er dine planer for dagen?


Litt photoshop


Litt photoshop på kvelden etter som jeg ikke har så mye annet å gjøre. Skal straks sette på en film eller to tror jeg....






Igjen og igjen..


Føler jeg skifter design oftere enn jeg blogger, men blir aldri fornøyd med noe av det jeg lager. Håper å få beholdt det jeg har nå en stund, liker det hvertfall ganske mye akkurat nå etter som det er så lyst.






♥Hva syns du?


Magic


Hvorfor skal det være så lett å miste håpet når man trenger det mest? I tunge stunder blir det borte, mens i gode glemmer vi alt om det. 

Nå sitter jeg hos besteforeldrene mine og venter på lunsj. Skoledagen gikk greit og jeg fikk faktisk gjort en del så nå kan jeg ta helg med god sanvittighet!

 

Hva skal du i dag?♥

 


Blir gal


Jeg blir gal av dagene. Er det tirsdag? Torsdag? Helg? Når man går hjemme så mye som jeg gjør nå uten skole eller andre aktiviteter blir dagene ofte så ensformige at jeg ikke lenger vet hva som er når. Men i dag er det fredag, såpass vet jeg. Og fredag betyr skole noe som er utrolig herlig. Selvom det nesten er like ensomt der som hjemme er det deilig å komme seg litt ut når resten av uka som regel blir brukt hjemme i senga mens andre er på skoler eller jobber...Høres kanskje deilig ut, og joda det er deilig i bland. Men for tiden gjør det meg gal.




Outfit 17.01.14


Uff, skulle virkelig ønske jeg var en mote guru som alle andre....Desverre er jeg ikke det.






Kvelds kos


I dag har jeg hatt hyggelig besøk av ei barndoms venninne. Men nå som hun har dratt sitter jeg i senga og koser meg med te, sjokolade og Orange is the new black. Har tenkt mye på å kanskje starte å blogge for fullt igjen, men har ikke bestemt meg helt enda...

 







Nytt profilbilde


Wow, etter 2 år med det samme profilbildet har jeg endelig fått ræva i gir og byttet på facebook. Nei dette er egentlig ikke noe å blogge om men jeg gjør det forde. Ser folk bytter profilbiler flere ganger om dagen noe jeg aldri har skjønt poenget med, så mye kan de vel ikke forandre seg på så kort tid? Jeg har ikke forandret meg noe på de 2 årene men følte det var på tide med ett nytt bilde forde...

Fargen i håret vaskes sakte ut av håret og er mye sterkere i tuppene enn oppe ved hodebunnen fordi håret mitt var lysere i tuppene... 




Rosa hår


Jeg og christine hadde ikke så mye å gjøre så vi fant ut at vi skulle farge håret mitt og endte opp med fargen rosa, elsker det!




Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014
hits