Hvit jul og sykehus besk


Er jeg gammeldags om jeg starter prate om vret? Kanskje litt, men det fr g. I dag har det vrt s fint ute. Akkurat passe med sn til gjre bakken helt hvit, den lille tiden sola var oppe skinte den s skarpt at jeg synes synd p en hver bilfrer p den tiden..Jeg absolutt elsker vinteren p dager som denne der det ikke er mrkt og trist. Hper virkelig snen klarer bli helt til julaften og at sola finner vei gjennom skyene. Men kjenner jeg Norge rett blir det vel ikke snn s vi fr prve nyte vret s lenge det er p vr side...

I forbindelse med oppgaven jeg driver med p skolen var jeg i dag p A-hus for ta noen bilder. Samtidig gjorde besket skikkelig inntrykk p meg. Jeg beskte barneavdelingen de har, og ble veldig glad for se at de bde fr skoletilbud og annen underholdning inne p avdelingen. I hadde avdelingen f.eks. besk av klovner. Det m vre deilig for de som er lagt inn f litt annet p tankene enn bare hvorfor de er lagt inn.

Uansett jeg fikk ihvertfall tatt de bildene jeg trengte s n er jeg ett skritt nrmere en ferdig oppgave. hh, det er s deilig med alt som er gjort!





Hva har du gjort i dag?


Outfit 02.12.14



Jeg startet dagen i dag med en god treningskt. Etter det har resten av dagen vrt veldig slapp for min del. Til vanlig har jeg ett par timer skole p tirsdager, men i dag er det gjort om litt s jeg skal ikke p skolen fr klokken 6 i kveld. Akkurat n sitter jeg prver bestemme meg om jeg liker den nye serien jeg har startet se. Det er s vanskelig finne nye serier jeg kan se p n ettersom jeg har sett s og si alt som finnes. Flere som har det snn at de ikke vet hva de skal gjre med livet etter de er ferdige med en serie? Wow, hva man tar seg lov til klage over i Norge...

Uansett, har du noen tips til gode serier s del det gjerne med meg!


Ett mte med den dde


I forbindelse med skolearbeid har jeg i dag hatt besk av en person jeg ikke har sett p ca 8 r. Personen er ei dame som jobber med pasienter som har ftt diagnosen uhelbredelig kreft og deres nrmeste familie. Sist mte jeg kan huske jeg hadde med denne damen var p rommet til mamma dagen etter mamma dde. Sist gang jeg s denne damen sto hun ved siden av meg mens jeg tok mitt siste farvel med den livlse kroppen til moren min fr den skulle fjernes fra sykehus rommet og s rommet kunne f inn en ny pasient. Jeg m rlig si at det var rart se henne igjen, og naturlig vis ble ikke samtalen vr kun om skolearbeid.

Jeg har aldri egentlig turt snakke ordentlig ut om mamma sin dd. Jeg har aldri sittet mimret over hvordan ting var fr, eller snakket om hvordan jeg hadde det i tiden etter mamma gikk bort. I dag er vel frste gangen jeg har snakket pent med en person om hva jeg husker og ikke husker. For om jeg har snakket om mammas bortgang tidligere har jeg snakket som om det egentlig ikke skjedde meg. Det har tatt meg 8 r trre fle p ordene jeg sier. Kjenne at det knyter seg skikkelig i magen, la trene renne og bare la meg vre lei meg for ha mistet mamma. Da mamma var syk klarte jeg ikke la meg selv fle, ihvertfall ikke innrmme hva jeg flte verken for meg selv eller ovenfor andre. Jeg klarte ikke fortelle noen at jeg var kjempe redd for miste mammaen min.Jeg prvde vre tff. Eller nei, jeg var tff. Ei jente p 8-9-10r m vre tff for klare se p at moren sin sakte men sikkert dr. Tiden etter er en tke, men i flge pappa tok jeg meg aldri tiden til srge ordentlig. rene gikk og med dem glemte jeg nok litt bort la meg fle rett og slett fordi jeg ikke lenger husket hvordan jeg hadde det p den tiden mamma var syk. I dag fikk jeg hjelp med huske fra ei dame som var der med meg. Ei som opplevde mamma fra starten til slutten p sykdommen, og som opplevde hvordan jeg var p den tiden. Jeg ble p en mte tatt med tilbake og fikk kjenne p flelser jeg har gjemt bort s alt for lenge.

I mer enn 8 r har jeg stengt alt ute, distansert meg fra det som var vanskelig. I dag pnet jeg meg for frste gang, lot meg kjenne p alt. Vi snakket mye om hvordan mamma var, og hvordan jeg var og er n. Vi snakket ogs litt om hvordan de problemene jeg har i dag kan vre knyttet til det at jeg aldri har latt meg kjenne skikkelig p sorgen.



Da hun dro ble jeg sittende igjen med mange tanker, og da spesielt en. Hvorfor kunne jeg ikke bare latt meg selv fle p sorgen for 8 r siden?

I dagens samfunn er det nesten ikke lov lre trist og ha det vanskelig, man skal i hvertfall ikke snakke pent om det. Dette er s utrolig feil mener jeg. Uansett om det gjelder ddsfall, kjrlighetssorg eller andre vonde ting m ikke gjemme bort problemene eller legge de til side tro de blir borte av seg selv for i lengden funker som regel ikke dette. Man m la seg selv ha det jvli i blandt. Man m fortelle seg selv at det er helt greit ikke ha det bra hele tiden. Man m snakke ut om ting. Man m sette ord p det vanskelige og la seg selv fle uansett hvor vanskelig og vondt det er. For bare snn kan man komme seg videre. Bare snn kan man lre seg leve med det som er vanskelig.

♥Er du flink til snakke ut om ting som er vondt og vanskelig?

Les mer i arkivet Januar 2015 Desember 2014 November 2014
hits